Pride
Byråden forstår ikke hvordan det går an å bli så forbanna over at noen er glad i noen
Julianne Ferskaug, byråd for sosiale tjenester, gleder seg til Oslo Pride.
– Det er et viktig symbol på at Oslo er en regnbuehovedstad, og at kjærlighet trumfer alt.
Debattene raser om Pride, regnbueflagg og synlighet. Men i Oslo, med handlingsplanen «Stolt og fri» i bakhånd, er byråd for sosiale tjenester, Julianne Ferskaug (V), klar i sin tale:
I Oslo skal det flagges, og Pride er en viktig del av mangfoldet.
– Dette er noe jeg brenner for, og er fryktelig opptatt av, sier Julianne Ferskaug (34) når hun tar imot Blikk på kontoret i 10. etasje i Oslo rådhus.
Bak skrivebordet dekker et regnbueflagg hele veggflaten og i vinduskarmen står prideflagg i ulike varianter.
Skeivt engasjement
Ferskaug tok over rollen som byråd for sosiale tjenester i oktober i fjor, etter kommunevalget. Noe av det første hun fikk på sitt bord var forlengelsen av handlingsplanen «Stolt og fri», som videreføres i 2024 til 2028.
Planen inneholder 22 punkter for hvordan Oslo skal bli en «varmere by med plass til alle, fri for diskriminering og mobbing.» Ambisjon er at tiltakene skal kunne kvitteres ut innen 2028.
Men det skeive engasjementet kan spores lenger tilbake enn overtagelsen av byrådsrollen.
– Det tok litt tid før jeg forstod akkurat hvorfor det skeive var noe som opptok meg. Som liten var jeg et typisk Blekkulf-barn, som plukket søppel for å redde jorden vår, sier hun og ler.
Engasjement i livet startet der, men med årene forstod hun også hvorfor Pride var så viktig.
– Først forstod jeg ikke at det var et behov for Pride. Jeg har vokst opp med en mor som fortalte meg, da jeg var 4 eller 5 år, at hun var like glad i meg enten jeg forelsket meg i gutter eller jenter.
– Den regla ble repetert for meg i hele oppveksten. Det andre mantraet mor innprentet i meg var: «Kjærlighet er det eneste som vokser når du sløser med det», sier Ferskaug og titter ut av vinduet mens hun minnes.
Oppveksten ga henne et fundament som fortalte at alle er like mye verdt.
Keiva og den store festen
Ferskaug har vært folkevalgt i Oslo bystyre siden 2011, hvor hun har fulgt både kultur- og utdanningskomiteen, finansutvalget og helse- og sosialutvalget.
Hun er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo og har tidligere vært leder for Oslo Unge Venstre og organisasjonssekretær i Europeisk Ungdom.
– Jeg kom tidlig inn i Unge Venstre, en organisasjon hvor ideologi alltid har stått sterkt, og hvor hoveddelen av ideologien er knyttet til frihet og menneskeverd.
Hun forteller at det var mange skeive i Unge Venstre på den tiden, så som nå.
– Og så holdt vi jo til i Venstres hus, hvor jeg har tilbragt utallige timer. Og i Venstres hus lå også Keiva, som var et av de første offisielle, og uoffisielle, møtestedene for skeive i Oslo.
Venstres Hus, på folkemunne kalt for «Keiva», i Møllergata 16 i Oslo, ble i årene 1970 og 1977 leid av DNF-48 til ukentlige sammenkomster og fester.
– Det var jo på den tiden man måtte han en anbefaling for å i det hele tatt komme inn døren. Og så var det jo selvsagt den store festen da, sier Ferskaug med henvisning til festen 14. april 1972 da Stortinget opphevet straffelovens paragraf 213 som stemplet menn som har sex med menn, som kriminelle.
Da var DNF-48s leder Kim Friele kom utkledd som fru Justitia og skar den forhatte paragrafen ut av Norges Lover med skalpell.
Sliter med å forstå
Ferskaug har med andre ord vokst opp med at skeives rettigheter har ligget i veggene i alt hun har drevet med av politikk, og før den tid også.
– Det har alltid vært en naturlig del av mitt politiske virke, forteller hun og legger til at homofobi og anti-pride holdninger handler om redsel for det ukjente og kunnskapsmangel.
– Sånn sett følte jeg tidlig at jeg hadde valgt riktig parti, Venstre. Spesielt fordi jeg fikk vokse opp i ungdomspartiet, hvor alt var greit med hensyn til hvem man elsket og hvem man var. Og så satt jeg i bystyret da min partifelle Hallstein Bjercke la fram handlingsplanen «Stolte Oslo» i 2015, sier Ferskaug.
«Stolte Oslo» var en plan som bygget videre på erfaringene fra Handlingsplan mot diskriminering av homofile og lesbiske 2006-2009.
Det engasjementet har holdt seg.
– Og spesielt nå som det til stadighet blusser opp disse diskusjonene som jeg sliter med å forstå. Jeg forstår ikke hvordan det går an å bli så forbanna over at noen er glad i noen. Det er jo verdens fineste ting.
Samlet politisk ledelse
Da er det en god ting at alt som handler om regnbuer, skeive rettigheter og Pride havnet på hennes bord som byråd.
– Og det føler jeg et stort ansvar for. I rollen som byråd mener jeg det er viktig å holde den politiske ledelsen samlet. Det viste seg ikke minst da jeg tiltrådte, og det allerede lå et utkast til handlingsplanen «Stolt og fri» for 2024 til 2028 fra det forrige byrådet, sier Ferskaug og forteller at hun kunne gjort et politisk nummer av det, og heller presentert en egen handlingsplan.
– Men den planen var god, og det nye byrådet var enig i planen slik den forelå. Det vi la til i planen var at Oslo skal være en foregangskommune med hensyn til arbeidsgiveransvar overfor transpersoner. Det var det full enighet om.
Enighet var det, i følge Ferskhaug, også rundt spørsmålet om forutsigbarhet om plasseringen av Oslo Pride i fremtiden, som blir Kontraskjæret fra og med 2025.
– Og disse punktene er hele Oslo enige om. Politisk ledelse står samlet om dette. Det er et viktig symbol på at Oslo er en regnbuehovedstad, og at kjærlighet trumfer alt.
Kontakten med de skeive organisasjonene og aktørene er viktig for byråden.
– Det er et konstruktivt samarbeid. Det er ikke noe politikk som skapes i et tårn på rådhuset som er perfekt. Politikken og vedtakene må ut av tårnet, og derfor har jeg jevnlige samtaler og møter med blant andre Oslo Pride, Støttegruppa 25. juni og de andre organisasjonene. Det er viktig å sjekke status, spesielt i disse tider da debattene blusser opp.
«Jeg feirer Pride fordi ...»
– Skal du gå i paraden i år?
– Jeg går alltid i prideparaden. Og i år har jeg kjøpt et regnbueskjørt, og gleder meg veldig. Oslo kommune har sin egen flåte i paraden, og nå er det travelt i flåtekomiteen, hvor vi skal velge design og dekor.
Tema for kommunens flåte i år er «Jeg feirer Pride fordi ...»
– Da fyller de kommuneansatte selv inn hvorfor de feirer Pride. Svarene vil variere. Noen feirer Pride for datteren sin, mens andre feirer for de som ikke tør. Eller fordi ingen er fri før alle er fri.
– Det er helt åpent. Og jeg tror det bygger et helt annet eierskap til Pride for hver enkelt, sier byråden.
