Meninger
– Dersom «bruken» er gjensidig og den gleder mer enn den smerter, er det ikke misbruk
«Sugar daddies» og »sugar mamas» er viktig for forstyrrede unge menn og kvinner, og dermed også for samfunnet, mener filmskaper.
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
En «sugar mama» eller «sugar daddy», er ifølge KI en velstående kvinne eller mann som støtter en yngre ledsager, hvor så materielle gleder byttes mot selskap eller intimitet.
Det er en type dating eller et forhold som er «pseudo-romantisk» eller «pseudo-uhellig», hva nå enn sistnevnte er for noe.
Ofte hører vi om rikfolk som møter unge lykkejegere med både fordelene og bakdelene på plass.
I sommer har det på ekte LA-vis handlet om skilsmissen mellom David Geffen (82), en av eierne av DreamWorks, og Donovan Michaels (32).
Michaels var Geffens personlige trener, men har også vært pornoskuespiller, da under navnet Brandon Foster.
«Offeret», den unge søtmomsen, krever nå erstatning fra sin tidligere milliardær-ektemann, gudene vet hvorfor.
Når det gjelder «voksne» Geffen og Michaels, var det en forståelig og akseptabel balanse mellom økonomisk og erotisk kapital.
Men i den andre enden av «ung møter gammel-skalaen», kan ubalansen være ekstrem. Hvis den ene parten har all makt, og den andre ingen.
Et trist eksempel er en sak i Aftenposten 20. august. «Diplomatsønnens hemmelighet», hvor en norsk mann i trettiårene forteller at han ble seksuelt utnyttet av en eldre mann fra han var 12-13 år.
Men ikke alle unge er uskyldige, slettes ikke. I denne sfæren som åpenbart befinner seg et sted mellom estetikk og etikk, finnes det også dem som utnytter sårbare eldre.
Ikke minst er homohistorien fylt av slike historier, og verst var det før loven mot homoseksualitet ble avskaffet i 1972.
Her handler det mest om ren utpressing og psykisk og fysisk vold.
Men hvem er så den typiske ungdommen som søker seg mot «en eldre ledsager»? Som kan oppnå store gleder bare mulighetene byr seg. Hva skjuler seg under hetta?
De fleste, også de her ungdommene, sliter i slutten av tenårene og begynnelsen av tjueårene. Mange av dem er homsegutter.
Tyngst er det for dem som kommer fra en dysfunksjonell familie, da sliter du ikke bare med legningen, men også et lass av faenskap; psykisk sykdom, rus og fattigdom.
Ikke minst den fattigdommen som kommer fra en mangel på å forstå hvor følelser kommer fra, og hvorfor de er der.
Overgangen til å bli selvstendig – til å bli deg selv – er vanskelig for mange. Du vet ikke hva du skal gjøre, du vet ikke hvem du er.
Slik har det alltid vært for «kidsa», ikke minst de som sliter mer enn andre.
Til og med Malcolm X, machomann nummer én i den amerikanske kulturen, familiemannen og borgerrettsaktivisten, solgte seg som ung gutt til menn.
Det var en vei ut, og han hadde utseendet til det.
Og det er det som er selve nøkkelen her. En dag oppdager du i speilet at du ser bra ut, og du oppdager at også andre synes at du ser bra ut.
Har du så selvtillit til det, er fysisk og seksuell av natur, og lever i et kaos inni deg og rundt deg – da er en sukkergutt eller sukkerjente i ferd med å bli født.
Og da er OnlyFans der, eller en av de andre sexy-appene.
Mangt kan også skje på det lokale kjøpesenteret, på trening eller i nabolaget.
Som ung oppsøker du, bevisst eller ubevisst, noe eller noen som kan gi deg muligheter.
Eller det oppsøker deg. Kanskje «intimiteten» oppstår ved en ren tilfeldighet.
Jeg kom selv fra et dysfunksjonelt hjem. Fullt av språklige og kulturelle ressurser, til og med kjærlighet, men et hjem som gikk fullstendig til hundene da jeg var i siste del av tenårene.
Alt falt sammen i et stort svart hull, åpenbart fordi grunnen under allerede var råtten og hul.
Min far gikk fra å være periodedranker til å bli heltidsfull bohem, og min mor ble fulltidssyk og gikk inn og ut av vårt lokale sykehus.
Jeg var 16 og visste knapt hvem jeg var, totalt forvirret. Jeg var i stor grad overlatt til meg selv.
Mange av mine slektninger tilhørte byens gamle borgerskap, men det var ingen hjelp å finne hos «de fine». De rike hjelper deg aldri når du trenger det, bare når du ikke trenger det.
I alt kaoset, på en filminnspilling (jeg var «lovlig»), møtte jeg en vennlig og elegant mann av den gamle skolen, en som stadig vekk ses på norske TV-kanaler i repriser. Han var på 1960-tallet en av Norges mest kjente skuespillere, og ikke minst vert for store TV-show.
Jeg var på mange måter hjemløs på denne tiden, og på det verste på vinterstid bodde jeg alene uten verken penger, vinterklær eller sko.
Men det var to lys i tunnelen; jeg hadde oppfattet at jeg så bra ut, og at andre syntes at jeg så bra ut.
Denne mannen, han må ha vært i sekstiårene, ble min sugar daddy.
Jeg besøkte ham i den praktfulle villaen han holdt hus i, vi spiste middag sammen i de vakre salongene. Vi konverserte og han fortalte meg «gamle ting» som jeg senere har hatt nytte av, og gjort nye i eget liv.
Etter måltidet måtte vi opp i sengen, hvor han moflet på meg. Dette var for så vidt greit, da jeg skjønte at også han «måtte få noe».
Dette var ikke noe overgrep, mens hans versjon av «professoren som ligger på kne for 16-åringen».
Nå som jeg har blitt gammel, er rollene skiftet. Nå er jeg professoren, selv om jeg foretrekker folk fra 25 og oppover. For meg er (heldigvis) uskyld usexy, og penger er verdens beste kapital, bedre enn uformelt søkende hender over jomfruer.
Jeg er svært glad for at han tok vare på meg, og det å komme inn til ham i det enorme huset var som å komme inn i et slott, et sted som viste at verden kunne være noe mer enn Trondheim og Trondheimsfjorden.
Han likte unge menn, som andre liker unge kvinner, og jeg har overhodet ikke noe problem med det. Kjærligheten kjenner ingen alder.
Hvem er så «den som gir»?
Sukkerpappaen eller sukkermammaen er selvfølgelig tiltrukket av ungdommen og dens skjønnhet og, skal vi si, «uskyld»?
Eller ren seksuell tiltrekning.
Men det kan også være behovet for en pseudo-sønn eller datter, og som dermed gir livet en forplantningsmessig dimensjon og mening.
I de gode relasjonene stiller partene opp gjensidig og solidarisk i senga, i hvert fall med et minimum av noe annet. Et kyss eller to, litt mofling, kos, et sosialt liv.
I det hele tatt gjøre ting sammen.
«Noko for noko», gjelder her som alle andre steder.
Dersom «bruken» er gjensidig og den gleder mer enn den smerter, er det ikke misbruk.
Alle trenger penger, alle trenger mer penger – det er forståelig, men for den unge er det ofte en søken etter noe annet, det er et ønske om en rettleder som ligger under.
En eldre person som kan livet, som har et stabilt liv og solid økonomi, og også trygghet.
Han eller hun kan ta deg i hånden og føre deg til et tryggere sted, til det som etter hvert blir ditt eget liv.
For mange er en «sugar daddy» eller «sugar mama» en som hjelper med praktiske ting.
Det kan være å få orden på et bosted, eller at du får et eget sted å bo, kanskje ditt første. Det kan være hjelp til økonomien. Hjelpe deg slik at du kommer inn på et studie. Hjelpe deg med å få en jobb. Det kan være en enkel jobb, men det er det første skrittet mot det å bli et fungerende menneske, også et godt menneske.
En stor takk til sengas ungdomsarbeidere!
.jpeg#file){kind=link}