INGEN Å STOLE PÅ
Visjonen til Norges Fotballforbund er «fotballglede, muligheter og utfordringer for alle». Men de siste 21 årene har vi ikke hatt en eneste åpen homofil toppspiller i herrefotballen.
I KVALIFISERINGSKAMPENE til fotball-VM i Qatar i 2022 demonstrerer det norske herrelandslaget mot Qatars brudd på menneskerettigheter. De varmer opp i t-skjorter med påskriften «Human rights on and off the pitch» – menneskerettigheter på og utenfor banen.
«Homofobi var noe vi snakket om første gang vi så hverandre. Det tar spillerne og jeg avstand fra», sier landslagssjefen Ståle Solbakken til Blikk.
I Qatar kommer vi ikke til å se en eneste åpen homofil på banen. De finnes ikke. Det gjør de heller ikke i Norge. Solbakken tror likevel at homofile spillere vil bli fullt ut akseptert i norsk fotball i dag: «Men samtidig henger det noe igjen i garderobene, det der machogreiene, og beviset på at det finnes er at ikke flere står fram». Landslagssjefen tror at en toppspiller må stå fram før det kommer endringer.
Ingen av de 385 spillerne som er tilknyttet norske eliteserieklubber i 2021, er åpne. Så hvor er de, og hvorfor kommer de ikke ut?
Norske idrettsutøveres sentralorganisasjon (NISO) lurte på det samme. I en undersøkelse i fjor stilte de elitespillerne spørsmålet: «Er det etter ditt syn vanskelig å stå frem som homofil i fotballmiljøet?». 48,6 prosent svart ja. 97 prosent svarte at de ikke kjente til en eneste homofil toppspiller. Tre prosent av eliteseriespillerne vet faktisk om noen, og at de dermed eksisterer.
I TYSKLAND TOK spillerne i Bundesligaen selv følgene av at de ikke har en eneste åpen herrespiller i landets øverste divisjon. Mer enn 800 fotballspillere sto i februar i år bak kampanjen «Du kan stole på oss!». Målet var å vise støtte til homofile kolleger i skapet.
«Frykten for å bli angrepet og marginalisert etter å ha kommet ut, og for å sette karrieren som profesjonell fotballspiller i fare, er tilsynelatende fortsatt så stor at homofile fotballspillere mener at de må skjule sin seksualitet», sto det i kampanjeteksten.
Solbakken tror likevel at en åpen toppspiller må til. Selv om den siterte kampanjeteksten i Tyskland beskriver gode grunner til ikke å komme ut.
Er komme ut-klimaet bedre i Norge? Er norske medier mindre sensasjonslystne? Er fotballfansen mer tolerant? Ingen kan med sikkerhet svare ja eller nei på spørsmålene. Selv om Solbakken og landslagsspillerne tydelig står opp mot homofobi, er det ikke nok for en som sitter i skapet. For hvor er støtten fra resten av fotballnorge?
HVOR ER Norges Fotballforbund? Det største særidrettsforbundet som organiserer 365.000 utøvere? Med visjonen: «fotballglede, muligheter og utfordringer for alle». Hva har de gjort for å stoppe homofile talenter fra å slutte med fotball? Har NFF gitt unge påviselig mindre grunn til å frykte diskriminering nå enn for 20 år siden? Har de sagt at «du kan stole på oss?».
Nei, nulltallet i fotballstatistikken bekrefter det. Unge fortsetter «å velge bort» sporten de elsker, som betyr at de flykter fra en ledelsesgodkjent machokultur. Beviset på at den lever i beste velgående, er for å sitere Solbakken: «at ikke flere står fram».
Norsk fotball har forsømt seg lenge. Og like mye nå som da tidligere U-landslagsspiller Thomas Berling la opp i 2000. Han gikk fra Nardo til Lyn og fortalte den nye klubben at han er homofil. Uka etter sluttet han. Et halvt år senere fortalte han media hvordan den årelange homovitsingen i garderoben langsomt hadde drept fotballgleden.
Daværende Lyn-trener Vidar Davidsen sa til pressen at han ikke skjønte hva Berling snakket om: «Homofile kan ikke regne med å sette dagsorden for heterofile i landet her. Det blir helt feil. Jeg synes det er skivebom å kalle vitsing for homohets».
21 ÅR SENERE er Berling fortsatt den eneste mannlige toppfotballspilleren i Norge som har stått fram. Men verken fotballstjerner eller unge talenter i skapet skal bære ansvaret for at Norge ikke har en eneste åpen herrespiller på toppnivå i 2021. Det er et umenneskelig press å forvente at noen skal orke å bli den første selvlysende skyteskiva for negative holdninger i fotballen, som faktisk er Norges Fotballforbunds ansvar å bekjempe.
Et ansvar NFF ikke har tatt på alvor. De kan ikke vise til synlige resultater fra en konsekvent strategi som har endret machokulturen i garderobene, på lag- og trenersamlinger, på banene og på tribunene. Tvert imot. Tallet er fortsatt null.
I stedet har NFFs manglende innsats bidratt til å skape en slags offentlig feilslutning om at herrefotballen er en arena i demokratiet vårt hvor det ikke forventes at det skal finnes homofile.
Så lenge NFF ikke seriøst tar opp kampen mot machokultur og homofobi, er det ingen grunn til at landslaget skal slutte å protestere når de kommer hjem til Norge etter VM. «Human rights on and off the pitch!».
-
Pluss
Da Austin kom ut, ville faren ikke vite av ham – fortalte historien fra scenen
Da Austin Lavender kom ut som homofil, sa faren at han ikke ville vite av verken kjæreste, bryllup eller framtidige barnebarn. I sommer fortalte han historien sin fra scenen i Oslo fagottkors sommershow.
-
Pluss
Moyka håper flere jenter velger musikkproduksjon
Artist og produsent Moyka ønsker å bane vei for flere jenter og kvinner som vil skrive og produsere musikk. Nå er hun selv aktuell med ny musikk, og Blikks sommerspalte.
-
Pluss
Håper på flere åpne utøvere i idretten: – Mange tør fortsatt ikke å stå fram
Denne sommeren kombinerer bryteren Exauce Mukubu gründersatsing med VM-forberedelser, og håper flere skeive skal tørre å være åpne, også i idretten.
-
Pluss
Forestillingen utforsker skeiv synlighet: – En hommage til alle som tør
I «Move, I'm Gay!» gjør Fredrik Høstaker og Paal Herman Ims gata til catwalk, og undersøker hva det vil si å være synlig skeiv i det offentlige rom.
-
Pluss
Fullt hus for dobbel lansering: – Skeiv litteratur rommer flere historier
Gudmund Vindland er tilbake med sin første roman på 20 år, mens Forfatterkollektiv 7 gir ut sin fjerde antologi. Begge bøkene ble nylig feiret med fullt hus på Litteraturhuset i Oslo.
-
Pluss
– Jeg kan ikke fordra de standardlåtene fra menn med gitar på brygga
Bente Jørgensen drømmer om å leve som i «Mamma Mia» i ferien, men også om et tryggere samfunn for skeive.
-
Pluss
På Pride-scenen i Manila: – Skeive artister har en egen utstråling
– Jeg har fått oppleve friheten skeive har i Norge, samtidig som jeg har den filippinske lidenskapen og energien. Det preger hvordan jeg opptrer, sier den norsk-filippinske artisten Kumare Harvey.
-
Pluss
– Hvile er viktig om man skal klare å stå i kampen over lengre tid
Hva fyller Luca Dalen Espseth sommeren med? I Blikks sommerspalte forteller han om lesestoff, musikk, aktivisme og viktigheten av å hente krefter.
-
Pluss
Robyn-arrangør gjør endring etter Norges VM-bragd
Lørdag 11. juli inntar det svenske popikonet Robyn Unity Arena i Oslo. Nå fremskyndes konserten, slik at publikum også rekker Norges VM-kvartfinale mot England.
-
Pluss
– Jeg prøver å være bevisst på hva jeg legger ut i verden
Sverre Breivik, også kjent som bare Metteson, ferdigstiller i disse dager både TV-serie og ny musikk, og har tatt seg fri fra festivaler og jobb for første gang på flere år denne sommeren.
