Bendik Giske, «Brist», filmstill av live performance (2021). Produsert i samarbeid med Matt Lambert.

MUNCH og skeiv lengsel

– Mange av oss er oppvokst med vår egen seksualitet som en umulighet, noe vi ikke kan fatte, og som møter store utfordringer når vi forsøker å omfavne den, sier Bendik Giske, aktuell i Munchmuseets utstilling «Skeiv lengsel».

Publisert

Når MUNCH åpner i Bjørvika vil samtidskunst stå sentralt. I påvente av fysiske opplevelser har MUNCH lansert utstillingsserien Contemporary Art Digital Shorts (CADS).

I CADS treffer publikum flere kunstnere de også vil møte når det nye museet åpner. Serien består av korte, digitale kunstverk som kan oppleves på nettsiden til MUNCH. CADS hadde premiere i mars i år og presenteres i tre deler.

Tredje del, som ble lansert torsdag 20. mai, har fått tittelen Skeiv lengsel. I CADS #3: Skeiv lengsel rettes et «skeivt» blikk mot den uforløste lysten, verdien av familie og internetts forførende egenskaper.

Betydningen av familiebånd, være det seg biologisk eller valgt, feires og musikk og bevegelse er nøkkelen. Publikum inviteres til å finne ut hvilket «ekte» internettfenomen de er og barndommens dansebevegelser digitaliseres og får evig liv.

Noen beveger seg melodisk og lengselsfullt gjennom et tomt, historisk teater, mens andre nyter fellesskapets frukter. Etter en lang periode med nedstenginger peker kunstverkene lengtende og forhåpningsfullt mot en fremtid hvor intimiteten er skjermløs.

Saksofonist og komponist Bendik Giske har levert bestillingsverket «Brist», filmet av Matt Lambert. Giske, som er basert i Oslo og Berlin, vil også vise nye arbeider i det kommende samtidskunstprogrammet på MUNCH.

Bendik Giske.

Dansegulv og queerteori

Videoverket «Brist» ble filmet på HAU Hebbel am Ufer i Kreuzberg, Berlin. Det ærverdige, men tomme scenehuset er blottet for publikum under pandemien og skaper et stemningsfullt bakteppe for Bendik Giskes ny performative saksofonstykke. Matt Lambert gjorde opptaket i én tagning på 16mm film og følger Giske mens han beveger seg gjennom private og offentlige områder av HAU1, iakttatt av en maskekledd, anonym figur. Figuren nærmer seg etter hvert musikeren, og musikken intensiveres og når et høydepunkt idet de to berører hverandre på den tomme scenen. «Brist» er preget av en følelse av dyp lengsel og fysisk begjær, som tydeliggjøres av mangelen på menneskelig tilstedeværelse i dette overveldende bygget.

– Skeiv lengsel er noe som kommer til uttrykk i det daglige liv for mange av oss i møte med en virkelighet som stadig forsøker å omtale en normal som et ideal, sier Bendik Giske til Blikk.

– Ser man godt nok etter, så finnes det former for virkelighetsbygging nesten overalt der mennesker får rom og lov til å drømme. Å drømme om det som ikke enda eksisterer, i møte med en nåtidig virkelighet der det å være er en politisk handling, er noe vi skeive ofte beskjeftiger oss med, sier han og viser til sitt eget favoritteksempel: dansegulvet.

– Dansegulvet er der mennesker kommer sammen og uttrykker seg alene og i fellesskap på en ikke-verbal måte. Våre livs erfaringer, og drømmer om fremtiden, kommer til uttrykk i nåtid gjennom kroppens bevegelse og hvordan vi velger å presentere oss selv.

Giske viser til queerteoretikeren José E. Muñoz, som omtaler det i referanseverket «Cruising Utopia: The Then and There of Queer Futurity» (NYU Press).

– Der argumenterer han for flyktighet som bevis (ephemera as evidence) på en skeiv eksistens. Det er når fortiden, nåtiden, og fremtiden kommer sammen i oss at vi kan oppleve en ekstase, en tilstand av ekthet der vi er den vi er i et flyktig øyeblikk. Dette flyktige øyeblikket blir ved som bevis på hva som er mulig, forklarer Giske.

– Det er i bristepunktet, der normaltilstandens harde flate bryter opp, at det er mulig å øyne andre muligheter for eksistens. Vi befinner oss i et kollektivt bristepunkt der muligheten er til stede for å forstå virkeligheten vi bygger for oss selv på en annen måte, og her ligger det store muligheter for å forme virkeligheten slik vi ønsker at den skal være i fremtiden. Brist er en hommage til intimiteten i offentlige rom som har eksistert i alle tider. Det er vårt forslag til eksistens.

Cruising og mental helse

Videoen «Brist» er filmet av Matt Lambert, kjent for sine grensesprengende musikkvideoer for artister som Mykki Blanco, Years & Years, Hercules and Love Affair, Anna Calvi og Christeene.

– Matt har vært en venn i mange år. Da jeg først ble kjent med Matt møtte jeg en driftig drømmer som ikke var redd for å ta tak i lyst, seksualitet, og lengsel med en stor respekt for håndverket det er å feste dette til film, sier Giske.

Et bevis på fryktløsheten er musikkvideoen «Butt Muscle» Lambert produserte for Christeene, hvor artisten slår seg løs med fisting og andre kroppslige utskeielser sammen med blant andre designeren Rick Owens.

Giske beundrer Lamberts fryktløse fremferd.

– Han inspirerte meg til å forfølge den flyktige lysten i mitt eget arbeide. Mange av oss er oppvokst med vår egen seksualitet som en umulighet, noe vi ikke kan fatte, og som møter store utfordringer når vi forsøker å omfavne den. Heteroseksualitet blir som en nøytral normal, men hvis man ser på det fra et annet perspektiv er det en veldig dominerende fremførelse av seksualitet.

Giske påpeker at Matt Lambert tilsynelatende ikke bryr seg om slikt.

– Han skaper, men uten respekt for den dominerende ideen om nøytral seksualitet. «Brist» be til i dialog med Matt og vi drømte oss inn i den atemporale tilstanden av cruising, og vi ønsket å kaste lys på en form for intimitet som er livsnødvendig for så mange mennesker, men som likevel ikke har vært en del av samtalen når konsekvensene på mental helse av samfunnenes nedstengning har vært diskutert, sier Bendik Giske til Blikk.

I tillegg til Bendik Giske, ser du kunst av Jacolby Satterwhite, Erin Johnson, Zackary Drucker og Xanthe Dobbie.

CADS #3: Skeiv lengsel vises til og med 18. juni.

Se utstillingen her: munchmuseet.no/en/cads/

Powered by Labrador CMS