– Selvfølgelig gleder jeg meg masse til utstillingen «Biography» med den dansk-norske kunstnerduoen Elmgreen & Dragset på Astrup Fearnley Museet, sier Kjell Nordström. – Jeg tror det blir årets mest spennende utstilling i hovedstaden. Jeg er fortsatt pottesur fordi jeg gikk glipp av iscenesettelsen av Elmgreen & Dragsets imaginære homoklubb «The Mirror», som de skapte for en kveld. Men jeg gleder meg til å se resultatet av hva som blir igjen av en klubb når gjestene har gått. Jeg digger Elmgreen & Dragset fordi de tar både populær- og homokultur seriøst, samtidig som de gir kunst- og kultureliten et velfortjent spark i skrittet med kunsten sin. Ellers gleder jeg meg til å se Hans Erik «Hank» Dyvik Husby i konsert når han tolker Johnny Cash på norsk. Og så håper jeg at kunstprosjektet «Kongolandsbyen» blir realisert i Frognerparken til våren. Vi må nemlig aldri glemme vår historie, uansett hvor gærn den er. Kjell Nordström er også kjent som designeren Baron von Bulldog, en fiktiv karakter som gjennom mange år har skapt furore med sine kreasjoner. Den siste BvB-visningen fant sted på Oslo Trend nylig. Da tok Nordström livet av sitt alter ego en gang for alle. Han er ferdig med mote og har i stedet kastet seg over filmbransjen hvor han har gjort suksess som kostymedesigner. Nordström har designet kostymene i filmer som «Fritt Vilt», «Reisen til Julestjernen» og nå sist «Doktor Proktors prompepulver», basert på Jo Nesbøs bok med samme tittel, som har blitt godt mottat av både kinopublikum og kritikere.
– Hvilke kulturopplevelser er du mest glad i?
– Jeg liker alt av kultur. Fest og moro som i homoparader men også «seriøse» kunstutstillinger. Best av alt liker jeg å gå på barnefilm, noe jeg aldri trodde jeg skulle komme til å si, men det var før jeg begynte å jobbe med barnefilm. Unger som gapskratter og gråter hemningsløst er veldig gøy. Jeg liker det sikkert fordi jeg selv skulle ønske jeg hadde turt å være like spontan.
– Hva er homokultur for deg?
– Vanskelig spørsmål, fordi jeg synes at selve ordet homokultur fort får en litt dårlig klang, og virker ekskluderende. Men all kultur som tar opp identitet synes jeg er spennende. Jeg synes også kunst og kultur burde speile samfunnet, gjerne med en politisk undertekst, så derfor mener jeg at alle minoriteter, uansett seksuell legning har en viktig oppgave med å bidra til å tolke samfunnet. Det er mange likheter mellom rasisme og homofobi for eksempel, og kampen for homorettigheter er i bunn og grunn en kamp for menneskerettigheter.
– Hva er din beste kulturopplevelse?
– Her må jeg nok si Gay Pride i Praha i fjor. Jeg har vært mye i Praha og de siste årene har det skjedd en enorm og positiv utvikling i Tsjekkia som står i kontrast til den ellers så negative utviklingen i resten av Øst-Europa. I Praha går folk mann av huse for å feire Gay Pride, og alt fra gamle «babuschka bestemødre» til barnefamilier blandes med transer, lærhomser og glade lesber og homser når man feirer frihet og stolthet. En fantastisk opplevelse som jeg kan anbefale på det varmeste.
– Hva er din verste kulturopplevelse?
– Det tror jeg må være når vi dro en stor og glad gjeng med homser, og noen streite, i en rosa buss fra Oslo til Stockholm for å opptre med Baron von Bulldog på Stockholm Gay Pride på det glade 90-tallet. Showet gikk strålende, og publikum elsket oss, men arrangørene nektet å betale oss etter showet. Plutselig sto vi der uten penger til å betale bussen hjem. Da var det litt krise. Men heldigvis så har jeg tøffe venner og etter krangling og trusler ga arrangørene oss pengene vi var lovet. Det fine med sånne opplevelser, når alt kommer til alt, er at det alltid blir en god historie av det.
