Den homopolitiske sjamanen

I 2018 KOM DEN sørafrikanske multikunstneren Desire Marea til Oslo Worlds-satsingen «Mzansi Pride» som den ene halvparten av duoen FAKA. De var en opplevelse med sin skeive gqom-baserte rap. (gqom er en sjanger av elektronisk dansemusikk som dukket opp på begynnelsen av 2010-tallet fra Durban i Sør-Afrika. Red.anm.). Siden den gang har han blitt soloartist og sjaman. Andrealbumet kom i vår, og under årets Oslo Word, spiller Marea i Storsalen på Nasjonalmuseet lørdag 4. november. 

Solodebuten i 2020 var ganske enkelt kalt «Desire». Og det var da også et album til begjær. Den lokale dansemusikken gqom var nå hensatt til bakgrunnen for låter som var sakralt fysiske. Ladet med lyster og elektronisk eksperimentering. I intervjuer har han fortalt at singelen «You Think I’m Horney», som forener sjangre som marimba og trip-hop, skal ha blitt skrevet en periode der han forsøkte og skape en form for ømhet, selv i tilfeldige møter. Denne ømheten tar form av omtanke for så vel sjel som legeme på skiva for øvrig. 

Sistesporet «Studies in Black Trauma» kan også høres som et frampek mot at hans rolle som tradisjonell Nguni, åndelig leder, eller sangoma. I Zulu-tradisjonen er det ikke noe du velger, men hendelser som leder deg til oppgaven. Verdt å merke seg også er det at en sangoma i lære ikke har lov til å høre på musikk utenfra, samtidig som trommer er en vesentlig og kontinuerlig del av læren. 

I et intervju med Hukcmag fortalte Marea: «Hver sang i den prosessen var romantisering og udødeliggjøring av alt ved ditt vesen, fra det øyeblikket jeg kom til det øyeblikket jeg ble uteksaminert og dro hjem.» 

Dette har så materialisert seg på albumet «On the Romance of Being» som ble sluppet til nesten like gode kritikker som debuten ble møtt med. «Dette er sanger for alt i livet mitt - sanger om å savne moren min, om å slite med en partner, om å ville være fri, om å akseptere mitt kall», sier den eksperimentelle kunstneren og Nguni-healeren.

Han bruker musikken til å hele seg selv og andre. Etter veiledning fra åndene er det musikalske uttrykket hans endret igjen. Nå har det kommet inn et tretten personers sterkt orkester. Erotisk er det imidlertid fortsatt. Og forførende. Eller som han sa det selv i nevnte intervju: «Ånden liker å ta på seg selv». 

Men det er også eksplisitt homopolitisk. Om førstesingelen og fri-jazz-låta: «Be free» siterte Marea et av sine forbilder, den avdøde Marlon Riggs, en svart homofil filmskaper, pedagog, poet og aktivist: «Black Men Loving Black Men is the Revolutionary Act», og fortalt at bakgrunnen for låta er en kjærlighetshistorie satt til et hypermaskulint miljø i Sør-Afrika, der homoseksuelle menn lever under mye mer homofobe og farlige forhold enn mange andre steder. 

For Marea var det en viktig historie å fortelle fordi «frihet alltid er verdt å kjempe for». Se musikkvideoen på YouTube. 

Desire Marea, Oslo Word, Nasjonalmuseet, Storsalen, lørdag 4. november, kl. 20.