Diagnose: hiv+ msm

Hivdiagnosene blant menn som har sex med menn øker, men homsene selv virker lite bekymret, skriver Leif-Ove Hansen, personmedlem i Hiv Norges styre. Er vi en kondomtrett og lei risikogruppe som ikke gidder å ta ansvar lengre, eller er det slik at vi bare ikke vet hvordan? Har vi begynt å slappe av med gode medisiner? Gjør smittevernloven og smittevernbestemmelsene i straffeloven det motsatte av det de skal, forebygge hivsmitte? Hva er det som skal saliggjøre min risikogruppe som jeg er så uendelig glad i? Hivpositive opplever like mange fordommer blant homsene som ellers i samfunnet. Det er så trist når ikke engang den gruppen man har valgt, vil ta imot en da man var så uheldig å trå utenfor. Dette kan nok komme av at kunnskap og holdninger henger sammen. Dermed er ikke homsene noe bedre enn resten av befolkningen, og det kan man tolke av smittetallene. I likestillingen mellom homo og hetero, passer det jo også dårlig med en kronisk diagnose på slep, når en skal bli mest mulig lik majoriteten hetero. Homomiljøet må ta innover seg at det er mange med hiv i et lite miljø. Det må snakkes om, men det må skje med en åpenhet om det å ha hiv. Det er kjedelig med realiteter som hiv, men må tas hensyn til hvis en skal ha sex og da må strategien være at en ikke vet hvilken hivstatus partneren(e) har. Det er ingen juridisk plikt å opplyse om hiv, og mange vet jo heller ikke sin hivstatus. Det er selvsagt ikke for alle å ha sex med en som har hiv, men kunnskapen i homomiljøet er så dårlig på hvordan og hvor smittsomt hiv er, at mange tar beslutninger på feil grunnlag. Hvis det endrer seg så ser jeg for meg at det kunne vært mulig og faktisk bare si det som det er. Jeg har hiv, å så? Det er hivforebyggende at hivpositive har aksept, det gjør oss trygge og at vi tar riktige valg. Det er heller ikke slik at homser som kjenner sin hivdiagnose er de som smitter andre, det er gjerne de som ikke vet hvilken status de har som smitter. Disse igjen vil jo se hvordan hivpositive blir behandlet og la være å teste seg. De vet at det finnes en straffelov mot hivsmitte som legger ansvaret på den hivpositive om ikke å smitte eller utsette andre for smitte. Dermed ligger alt til rette for ikke å teste seg, slik at man kan gå lenge uten å vite hivstatus og dermed potensielt usette mange for risiko. Hivnegative skal også vite at det for en del hivpositive er en strategi for ikke å smitte andre, kun å ha sex med andre hivpositive. Det forebyggende vil være trygge, medisinerte, kunnskapsrike hivpositive, sammen med endring av smittevernbestemmelsen i straffeloven som er et slør over øynene på de fleste. Den hindrer ikke smitte, den gjør bare at mange ikke tester seg eller tar ansvar for sexen man har.Hivpositive sier ingenting om status fordi vi ikke møter aksept og fordi homser (ofte) har mange sexpartnere, glir man inn som et nummer i rekka. Det er ikke hivforebyggende, tvert imot. Det ble ingen stor epidemi av hiv, men den sprer seg likevel sammen med andre seksuelt overførbare infeksjoner blant oss. Det å ha et frigjort sexliv er flott, og de fleste som har mye sex er veldig bevisst på seg selv og hva de gjør. Jeg kan anta at alle opplever at de tar «ansvaret» for egne handlinger, men tar alle da utgangspunkt i at andre gjør det samme?Innenfor helsesektoren heter det at pasienten skal informeres, det vil si at helsepersonell skal sørge for at informasjon er gitt, oppfattet riktig og at innholde er forstått. Vet homser i Norge i dag at hivpostive IKKE har informasjonsplikt om hiv så lenge de bruker kondom, man gjør da det som er saliggjørende for begge, en beskytter hverandre, inntil man vet. Ansvar for seg selv er ansvar for andre. Du har nå fått informasjon, du har forhåpentligvis oppfattet den i beste mening. Jeg vil gjerne se ute på byen, på crusing eller på sauna neste helg at den er forstått. Kjærlighet, kunnskap, kondom. Leif-Ove HansenPersonmedlem i Hiv Norges styre