– Kurt Cobain var min første queer crush

Når Blikk møter vokalisten i bandet Mashrou’ Leila, Hamed Sinno, veksler han mellom å sitere Judith Butler og å hylle Beyoncé. Fredag spiller Mashrou’ Leila på Sentrum Scene under Oslo World Music Festival. En av headlinere på årets Oslo World Music Festival er Mashrou’ Leila, som trolig er det største bandet fra den arabiske verden akkurat nå. Bandet ble grunnlagt i 2008 – som et hobbyprosjekt blant en gjeng studenter ved The American University of Beirut. De solgte ut gedigne Barbican i London i fjor og har nå utsolgte hus på hele Europa-turneen. Suksessen skyldes i stor grad deres vegring mot å tilpasse seg de sosiale normene. De er kjent for å skape kontroverser gjennom sine satiriske tekster. Hamed Sinno (28), som er det libanesiske indierockbandets frontmann er åpen homo og vokste opp i en muslimsk familie. I den selvbiografiske låta «Shim El Yasmine» synger Sinno om homoseksuell forelskelse, i et land der det å elske noen av samme kjønn fortsatt er forbudt ved lov. I sangen synger han om en mann som han ønsker å introdusere til sine foreldre som sin brudgom, og de siste åtte årene har Mashrou’ Leila sunget høyt om homofiles rettigheter i et land som ikke har noen. Blikk Nett møtte Hamed Sinno i forkant av konserten på Sentrum Scene fredag 4. november i forbindelse med Oslo World Music Festival. Det har vært travle dager for bandet siden de landet i Oslo før helgen, og intervjuer gis på løpende bånd. Når Blikk Nett møter Hamed Sinno lar vi det vente til han får kaffen sin. Så skifter humøret.– Dette er jo en suppeskål med kaffe. Drikker jeg hele koppen blir jeg spinnvill, sier Sinno og fortsetter.– Om ikke lenge kommer jeg til å løpe i sirkel mens jeg siterer Judith Butler. Mashrou’ Leila har en kjempestor fanskare, nærmere 400.000 følgere på Facebook og turnerte i USA i sommer. De har vært på coveret til magasinet Rolling Stone, og var nylig tema hos Buzzfeed, da konserten deres i Jordan i april i år plutselig ble kansellert «uten grunn» – alt peker på at Sinnos uttalelser om homofili var årsaken.

Pride for hvite cis-homser

Sinno er andregenerasjons arabisk-amerikansk og vokste opp i Libanon og hørte historier som faren fortalte om mulighetene og friheten i USA. Etter å ha reist rundt i USA som voksen, er han skuffet over rasismen og homohatet han har sett. I intervjuer har han sagt at homohatet han konfronteres med i Libanon eller andre steder i Midtøsten, er like voldsomt som rasismen han har måttet forholde seg til som arabisk i USA. Men det står ikke bedre til hos naboen ifølge Sinno.– Canada liker å sole seg i glansen av å være best på menneskerettigheter, og å være den kule søstera til USA, sier Sinno og forteller at Mashrou’ Leila besøkte Canada i juli i år og opptrådte på Toronto Pride. – Det var første gang jeg opplevde en prideparade – og jeg begynte å gråte da jeg så Dykes on Bikes i paraden. Dette var rett etter massakren på Pulse i Orlando, så paraden i Toronto ble en følelsesladet opplevelse for absolutt alle. Men så ble det et stemningsskifte, sier Sinno og forteller at gruppen Black Lives Matter stoppet paraden. – I det øyeblikket sprakk det for de hvite middelklasse cis-homsene i paraden. De kunne ikke forstå hvorfor Black Lives Matter måtte ”ødelegge paraden.” Jeg forsto godt hvorfor de gjorde det. Pride er i hovedsak en feiring av hvite cis-homser, hevder Sinno til Blikk Nett.

Frykt og stereotyper

Han forteller videre at han opplever dating apper for menn som har sex med menn på samme måte.– Å, vil du snakke om Grindr? Hvor skal jeg starte? Da jeg var i Toronto under Pride, så fikk jeg meldinger som ”Er du fra Midtøsten? Vel, du hører ikke til her!” Hva faen! sier han og forteller videre om sine prideerfaringer fra sist sommer. – Jeg var på en stor lærfest, danset og flørtet og hadde det fett. En fyr la an på meg og forsøkte sjekkelinjen: ”Oh, you’re a terror bear!” Det er visstnok et begrep som brukes om arabiske menn … Sinno forteller at han ofte blir konfrontert med det stereotype bildet vestlige homser har av arabiske menn.– Jeg har, mens jeg har hatt sex med en fyr, fått høre ”åh, du er så arabisk!” Seriøst? Skal jeg si takk? Det er store elementer av frykt knyttet til stereotypene og ikke minst måten hvite homser fetisjiserer arabiske menn. Det er viktig å huske på at dette ikke handler om å glorifisere arabiske menn, men det motsatte. Vi er forventet å være mer voldelige, mer dyrisk – ja dyr faktisk. Det er fucked up, sier Sinno til Blikk Nett. – Men hvis vi ser på det store bildet, så er de eksemplene jeg nettopp har nevnt kun søte fordommer man møter i homsemiljøet. Rasisme er så mye mer, og den er overalt, hele tiden. Se på framveksten av høyreekstreme bevegelser.

Vestlig imperialisme

Ifølge Sinno føler bandet ubehag når de blir bedt om å snakke om den arabiske og muslimske verden.– Den arabiske verden er så komplisert og så forskjellige og like skrudd som andre steder. Når enkeltpersoner og kunstnere ikke passer inn i stereotypien som radikalisert eller voldelig araber, blir de behandlet som et slags oppsiktsvekkende fenomen – mens det egentlig er omvendt. Mashrou’ Leilas posisjon som det største bandet fra den arabiske verden akkurat nå, og ikke minst Hamed Sinnos posisjon som åpen og skeiv arabisk mann, skurrer når det settes inn i bildet vesten liker å male.– Det er en del av den lange historien om vestens behov for ofre, som igjen rettferdiggjør vestlig imperialisme og en falsk menneskerettighetsagenda. Det er selve definisjonen av rosavasking. Som når en nasjon er opprørt over hvordan skeive behandles i Irak og bruker det som argument for å invadere landet. Men hva med Saudi-Arabia? Der blir homoseksuelle drept hver eneste dag på like bestialsk måte som IS dreper skeive, men fordi landet er alliert med USA, snakkes det ikke om i vestlig media. Sinno legger vekt på at han ikke ønsker å skjønnmale situasjonen for skeive i Midtøsten.– For situasjonen er virkelig ille. Men det er en underliggende rasisme i det å snakke over hodene på dem som er utsatt. Vi er ikke hodeløse kyllinger. Vi kan sette agendaen selv og ikke minst kjempe vår egen kamp. Det vi trenger er allierte, ikke vestlige frigjørere.

Entusiastiske fans

Konserten på Oslo World Music Festival er ett stopp på en lang rekke konserter. Turnélivet byr på utfordringer.– Det er utrolig slitsomt. Du kommer til en ny by i et nytt land, men får sjelden eller aldri sett noe av stedet. Vi drar rett til hotellet, så til konserten og så videre til neste konsert. Men det er også positive opplevelser, som når konserten er utsolgt – spesielt i Europa. Det er helt surrealistisk å befinne seg i en eller annen obskur by i fuckings Tyskland og spille for utsolgt hus. Hvem faen er alle disse folka liksom … – Ja, hvem er folka som utgjør publikumet til Mashrou’ Leila?– Folk med god smak selvsagt! Jeg tøyser! Ærlig talt så er det sjokkerende å se hvor blandet publikummet vårt er. Da vi startet å spille i Europa i 2011, så trakk vi hovedsakelig et arabisk publikum. Nå er det mer blandet og hovedvekten av publikum er europeisk. Ikke spør meg hvorfor. Vi synger fortsatt på arabisk, men likevel reiser folk milevis for å se oss. De som har opplevd en konsert med Mashrou’ Leila kan bekrefte at publikum er hengivne. Allsangen er der fra første nummer.– Forstår de i det hele tatt hva jeg synger? Jeg håper det, sier Sinno og gjentar seg selv nok en gang.– Vi er velsignet med så entusiastiske fans. – Har du selv vært superfan av en artist?– Ja, men jeg hadde aldri tid til å gå fullstendig opp i det. Jeg var superfan av Amy Winehouse. Nå er jeg stor fan av Beyoncé. Sinnos første crush var den blonde kongen av grunge.– Jeg var helt på trynet etter Kurt Cobain. Han var mitt første queer crush. Mashrou’ Leila, fredag 4. november, kl 20. Sentrum Scene, Oslo. Mer info: osloworld.no